Usenet er en verdensomspennende kommunikasjonsplattform hvor enhver står fritt til å lese de postede meldinger og poste sine egne. Den eneste betingelsen er av teknisk art: for å delta på Usenet må man ha tilgang til en datamaskin med internettoppkobling og nyhetsleser. Det kreves altså ingen spesielle kvalifikasjoner av brukeren. Og det er altså dette nettfellesskapet av frivillige bidrag og fri meningsutveksling som er grunnlaget og forutsetningen for dagens «Internett» (visstnok var det «e-postlistene» som var grunnlaget for Usenet igjen). Usenet er egalitært: alle individer, absolutt alle, har samme anledning til å dele meninger og erfaringer med andre, fritt og åpent — blant ca. 40k forskjellige diskusjons- eller nyhetsgrupper.
Når jeg her snakker om Usenet, så tenker jeg _ikke_ på det hav av diskusjonsfora som eksisterer i forbindelse med nettstedene til forskjellige organisasjoner eller firmaer, f.eks. har Aftenposten og VG egne grupper som diskuterer samfunnsspørsmål og det finnes en uendelighet av kommersielle aktører (f.eks. produsenter av software) som tilrettelegger e-postlister som support for sine brukere. Jeg kan også nevne at også vi (Barne- og ungdomsfilosofene) i disse dager er iferd med å dra igang et diskusjonsforum for dem som er interessert i å følge med på og diskutere spørsmål om barn og filosofi. Det som altså skiller disse e-postlistene fra Usenet er ikke så mye innholdet som måten innholdet spres på. Usenet eksisterer samtidig på titusener av maskiner over hele verden, mens postingene på en e-postliste bare finnes på den ene maskinen som tilhører den som er ansvarlig for tjenesten. Jeg skal nå si noe kort om hvordan Usenet fungerer teknisk.
Først sendes den til din lokale nyhetsserver, dvs. til den serveren som drives av den internettilbyderen (ISP) du benytter deg av (f.eks. Telenor, Tele2, Universitetet, et firma o.l.). Så sender denne serveren meldingen videre til andre nyhetsservere som den har en utvekslingsavtale med. Deretter sender disse serverne igjen meldingen videre til andre servere osv. Tilslutt (i løpet av en dag eller to) har alle nyhetsservere i verden (totalt flere titusener) mottatt en kopi av den meldingen du sendte til din lokale server. Dette nettverket går under navnet NNTP (Network News Transfer Protocol).
Meldingen blir altså _ikke_ sendt til en «sentral» først. Det er ikke slik at det finnes én sentral nyhetsserver som til enhver tid inneholder totalen av alle tilgjengelige meldinger. Meldingene sprer seg istedet lynraskt fra server til server, som ild i gress.
Hver server har sin egen admin (som også bestemmer hvilke grupper som skal tas inn på denne serveren — ergo finnes det vel knapt to servere med nøyaktig det samme utvalget av nyhetsgrupper). Det som nå skjer er at admin på mottagende-server ber admin på avsender-serveren sende over bare de meldinger som tilhører grupper mottager abonnerer på. Avsender konfigurerer så sin server til å sende over disse og ingen andre meldinger til denne mottageren.
Men en mottager-server har gjerne avtale med en fem-ti naboservere. Hvordan unngå at en og samme melding mottas mange ganger? For å holde orden her, benytter man seg av informasjonen som ligger lagret i «meldingshodet» for hver enkelt melding. Meldingshodet inneholder teknisk informasjon om akkurat denne meldingen: hvilke servere den har vært innom, hvilket tegnsett som er brukt, tom. hvilket program den er skrevet med. Avsender-serveren sjekker da hvilke servere meldingen har vært innom (path): hvis mottager-server allerede står oppført her, sendes den ikke dit engang til. Dessuten inneholder meldingshodet en unik meldings-ID. Avsender kan derfor også spørre mottager: har du denne meldingen fra før? Hvis svaret er «ja», blir meldingen ikke sendt.
Når det finnes titusenvis av nyhetsgrupper, er det klart at disse må systematiseres skal man kunne finne frem i jungelen. Alle gruppene er derfor ordnet i et hierarki hvor den mest almene kategorien opptrer først. Store internasjonale topphierarkier er:
alt. — alternative discussions
comp. — computers
rec. — recreational interests
soc. — social discussions
Eksempler:
comp.os.ms-windows.win95.setup
rec.music.marketplace.vinyl
soc.support.depression.seasonal
alt.im.taking.over.the.world.starting.with.usenet
(det er vel alt-kategorien som rommer flest undergrupper og det er også her vi finner de fleste «useriøse» gruppene)
Norske nyhetsgrupper begynner på «no» eller «norge», f.eks. no.it.maskinvare.grafikkort og norge.oslo.grünerløkka.
De er de 20 mest populære gruppene i no-hierarkiet i november 2000:
| 1. | no.alt.frustrasjoner | 6765 | (1) |
| 2. | no.teknologi.bil | 5405 | (2) |
| 3. | no.samfunn.politikk.diverse | 4782 | (4) |
| 4. | no.alt.motorsykler | 3842 | (3) |
| 5. | no.it.os.unix.linux.diverse | 2336 | (6) |
| 6. | no.samfunn.religion | 2124 | (7) |
| 7. | no.it.os.mac.diverse | 2121 | (8) |
| 8. | no.it.maskinvare.diverse | 1954 | (10) |
| 9. | no.sport.fotball | 1930 | (5) |
| 10. | no.alt.pludring | 1763 | (9) |
| 11. | no.alt.undring | 1568 | (16) |
| 12. | no.alt.gledesutbrudd | 1533 | (13) |
| 13. | no.kultur.film | 1484 | (14) |
| 14. | no.fag.spraak.diverse | 1425 | (24) |
| 15. | no.it.os.ms-windows.diverse | 1317 | (15) |
| 16. | no.alt.hunder | 1305 | (11) |
| 17. | no.fritid.spill.data | 1215 | (29) |
| 18. | no.it.tjenester.nettilbydere | 1109 | (19) |
| 19. | no.samfunn.naturvern | 1100 | (-) |
| 20. | no.general | 1036 | (-) |
Tallet i parentes viser plassering forrige måned (antall postinger). - betyr at gruppen er ny, eller at den ikke var på Topp 50 forrige måned. Det er et par ting som det kan være verdt å merke seg med denne listen:
Med den radikale åpenheten som kjennetegner Usenet skulle man kanskje tro at dette ville utarte til det komplette anarki. Så langt derifra! Usenet-kulturen er i realiteten om ikke overvåket, så iallefall godt regulert. Riktignok er det her enda vanskeligere enn i det «virkelige» liv å håndheve reglene. Bare i helt ekstreme tilfeller har man anledning til å iverksette konkrete sanksjoner, dvs. man kan kontakte abuse-avdelingen hos vedkommendes ISP for å få ham/henne utestengt fra nettet på ubestemt tid.
Målet med kommunikasjonen på Usenet er å oppnå et så høyt _signal/støy-forhold_ som mulig, dvs. så mye signal som mulig i forhold til støy. «Støy» er meldinger som har liten eller ingen relevans for gruppens tema eller som tilfører lite eller intet nytt. «Signal» er omvendt meldinger med høy relevans og som tilfører noe nytt. [2]
Det er mange som legger ned store ressurser i å lære opp brukerne. Dette gjøres ved å publisere FAQ/OBS'er som både kan omhandle enkelte nyhetsgrupper og Usenet generelt. Problemet er at det ikke er så mange som gidder å lese gjennom disse ofte lange og omstendelige dokumentene. Opplæringen skjer derfor gjerne direkte ved å refse, dvs. ved å «arrestere» dem som begår feil idet de poster på Usenet. Det henvises også hyppig til gruppens _charter_ . Charteret er et dokument som kort og pregnant beskriver formålet med akkurat denne gruppen og hvilke diskusjoner og temaer som er ønsket og uønsket her.
La oss se litt på de typiske FAQ temaene.
En ting som står i OBS'ene er at alle nykommere bør lurke rundt i gruppen såpass lenge at man føler seg rimelig sikker på at man forstår hvordan sjargong, omgangsform fungerer i denne gruppen. Å lurke vil si å følge med i gruppen uten selv å poste. Det er vel en variant av det gamle prinsippet om «ikke storme inn i stuen uten å ta av deg luen».
Dernest bør man ta rede på hvilken gruppe man skal poste i. Det blir ikke tolerert at man ikke tar seg bryet med å sette seg inn i hvordan njus-hierarkiet er bygget opp. En vanlig nybegynnerfeil er å poste på feil nivå i hierarkiet fordi man ikke har oppdaget at det finnes en egen gruppe for det spørsmålet man stiller. F.eks. er det mange Windows-brukere som poster til no.it.diverse mens de burde postet til no.it.os.ms-windows.diverse.
De fleste på Usenet vil hevde at man bør stå frem med sitt virkelige navn. Dette er kanskje litt underlig kanskje med tanke på hvor lett og forsåvidt besnærende det er å leke med teknologiens muligheter for kamuflasje, pseudonymisering og rollespill.
Den følgende begrunnelse for å poste med fullt navn er derfor kanskje ikke 100% representativ for holdningen i det norske Usenet-miljøet, men den gir oss et brukbart innblikk i tenkemåten til en (meget erfaren) Usenet-bruker som (i selskap med mange andre erfarne brukere) vektlegger hhv. høflighet, oversikt, seriøsitet og mengdens makt: [3]
«[...] jeg foretrekker at mennesker presenterer seg for hverandre når de møtes i situasjoner hvor de ikke _blir_ presentert. [...]» Sedvanen fra det fysiske møtet hentes altså inn og blir malen også for nettmøtene. Men i hvilken grad kan mennesker sies å «møtes» på nettet? Hva er forskjellen på å lese et menneskes tekst og å se et menneskes kropp? Forteller teksten like mye/lite som kroppen?
«[...] Det går greit så lenge det er bare en eller to, men hvis alle posterne skal skifte navn til merkelige sammenstillinger av 3 til 8 bokstaver, blir det veldig vanskelig å skille dem fra hverandre. Et vanlig fullt navn er langt enklere å legge seg på minnet.» Det er imidlertid ikke lett å skjønne hvorfor et navn (pseudonym) som f.eks. «Palatal» skal være vanskeligere å holde adskilt fra «vanlige», norske navn enn f.eks. Hans Hansen. Da er det mer sannsynlig at grunnen for å foretrekke det egentlige navnet er den følgende:
«Når jeg poster under mitt eget fulle navn, tenker jeg en god del på hvordan jeg fremstår ovenfor andre. Dette håper jeg bidrar til at jeg skriver saklige, høflige og rimelig forståelige meldinger, og at jeg holder meg til å diskutere _saken_. En god del postinger under kallenavn har _ikke_ vært spesiellt preget av dette, og jeg synes andelen av usaklige, for ikke å si ufine, meldinger er langt høyere blant de som poster under kallenavn, enn hos de som poster med sitt eget navn.» Altså: åpenhet og ærlighet mht. eget navn leder til saklighet, høflighet og klarhet i uttrykket. Det kan være noe i dette. Jeg ville imidlertid tro at det vel så mye forholder seg omvendt: den som bidrar med saklige, høflige og klare innlegg, vil også ha lettere for å være åpen og ærlig i forhold til sin egen identitet. Og isåfall skulle det ha vel så mye for seg å oppfordre til saklighet og høflighet som til oppfordre til å poste med fullt navn.
«I og med at mange velger å poste med fullt navn, synes jeg derfor at regelen bør være at _alle_ gjør det. Slik får vi et ryddig og godt newshierarki hvor voksne, oppegående mennesker kan ha hyggelige og/eller seriøse diskusjoner om sine interesser.» Men dette kunne jo bare snu om på og hevde at siden mange velger å poste anonymt, bør _alle_ gjøre det. Eller kan man egentlig snu om på det? Er det kanskje slik at åpenhet lar seg universalisere mens dette ikke er mulig med tildekketheten på samme måte — uavhengig av om den ene gruppe er i flertall eller i mindretall?
Det blir betraktet som «støy» å sitere — dvs. ta med, inkludere i svaret — mer enn strengt nødvendig fra forrige post. Kun det for sammenhengen nødvendige skal siteres. Dessuten bør man også kunne sitere på _riktig måte_. Dette stiller krav til brukerens utforming av meldingsteksten. [4]
Ens eget svar skal komme _etter_ det man svarer på. Det er blitt anført som et argument at vi i Vesten leser ovenfra og ned. Følgelig er det logisk at svaret kommer under spørsmålet.
Avsenders signatur skal ikke siteres. Dette er sløsing med plass og virker bare forvirrende. Apropos signatur: den bør alltid innledes med to bindestreker og et mellomrom "- - ". (De gode) newsleserne er nemlig laget slik at de klipper vekk alt som kommer etter denne koden idet man tar reply på en melding. Dessuten får man på pukkelen dersom signaturen er på mer enn fire linjer.
Det skal legges inn blanke linjer mellom den siterte teksten og ens egen tekst slik at det er lett å se hva som er hva.
Å skrike vil si å skrive med CAPS LOCK. På Usenet er dette en dødssynd. Ikke bare blir man ikke tatt på alvor dersom man skriver med store bokstaver, man blir også uthengt, latterliggjort eller rett og slett ignorert.
Meldingene man skriver på Usenet — særlig dersom man poster på de internasjonale gruppene — skal kunne leses av maskiner og programmer over hele verden. Da er det viktig å poste i et format som flest mulig maskiner og programmer kan tyde og forstå. Det følgende er krav som er formulert med tanke på dette. (Svært mange (og stadig flere) bruker andre programmer enn MSOutlook og OE.)
Det anbefales å sette programmet til å bryte linjen rundt 75 tegn. Dette for at meldingen skal få sammenhengende tekstlinjer hos alle brukere og heller ikke bli for lange.
For tiden det såkalte Latin1 tegnsettet som er standard i Europa. Men det finnes mange andre. Hvilket tegnsett man benytter seg av avhenger litt av i hvilke land majoriteten av posterne kommer fra.
HTML er ikke tillatt på Usenet. Hvis noen insisterer på å sende njusmeldinger med ballonger i bakgrunnen, eller formatert tekst, kan man risikere å bli fjernet fra nettet. Dog, det finnes egne grupper som sysler spesielt med HTML-meldinger.
De aller fleste grupper har nedlagt forbud mot filvedlegg til meldingen. Istedet oppfordres det til å legge ut illustrasjoner og aktuelle filer på en web-side på Internett slik at de interesserte kan få tak i filen der. Dermed belaster man ikke njus-nettverket (NNTP).
Som man forstår er det ikke bare bare å skulle tre inn på Usenet. Det viser seg at den tekniske netiketten er det som volder minst problem. For mange er uenige i den delen av netiketten som handler om adferd. De vil mene at Usenet puster bedre uten anvisninger og irettesettelser om hvordan man skal sitere og å poste med fullt navn. Et eksempel (ett av mange) på en slik «nett-rebell» har vi her (eksempel hentet fra no.it-hierarkiet hvor man diskuterte dette med fullt navn):
— Hva er det der fullt navn-maset?? Ingen på webben er seg selv, så hvorfor på død og liv skal man stå fram med fullt navn og ID inne på nyhetsgruppene av alle plasser??? Skjerpings, og slutt og gnål, høres jo værre ut enn morra mi for pokker???!!!?!
Ingen på webben er seg selv? Spørs om ikke det ble et litt vel dramatisk-polemisk standpunkt å innta i en it-gruppe som det var tale om. Hvordan gikk det med ham? Vel, han mottok flere svar (og etter disse svarene kom det ikke flere innlegg fra rebellen i denne tråden):
1— Hei. Du er ikke på "webben" nå, du er på "news" eller rettere sagt på Usenet. På webben er det ikke mange som er seg selv, nei - men på Usenet, i alle fall i Norge, er de fleste seg selv. Jeg, for eksempel, gidder ikke være noen andre på "news" enn jeg er ellers - hvorfor skulle jeg det?
2— Når man samtaler med andre, gjør man det som oftest under fullt navn. Jeg skjønner ikke helt hvilken "ID" du snakker om, men den synes ikke jeg er nødvendig... Og: "på død og liv" - få synes det er _så_ viktig, men mange legger mindre vekt på hva såkalte "anonyme puddinger" mener.
3— Jeg er temmelig sikker på at du etter hvert vil finne ut at både "morra di" og andre som "gnåler", av og til - om ikke ofte - har et poeng. Hør mer på "morra di", du...
1 På naf og nag har det oppstått noen pussige uttrykkskategorier: man opererer på den ene side med «BonusGlede» og «BonusFrust». «BonusGlede» innvarsler et gledesutbrudd og kan enten være med i en artikkel på no.alt.frustrasjoner — hvis man føler at gleden ikke er verd en egen artikkel — eller som en ekstra-glede i tillegg til «hovedgleden» på no.alt.gledesutbrudd. Tilsvarende for «BonusFrust» på no.alt.gledesutbrudd.
På den annen side har man «ObFrust» og «ObGlede». «ObFrust» står for obligatorisk frustrasjon og skal være med i en artikkel på no.alt.frustrasjoner dersom artikkelen ellers ikke inneholder en frustrasjon. Tilsvarende ObGlede på no.alt.gledesutbrudd. [opp]
2 Hentet fra OBS'en under http://www.usenet.no [opp]
3 De følgende underpunkter tar sitt utgangspunkt i en post som Lasse G. Dahl i sin tid leverte i en eller annen nyhetsgruppe. Det kan leses i sin helhet her: http://www.loken.no/Usenet/fulltnavn.html [opp]
4 Se http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html [opp]