Filosofi i praksis — praktisering av filosofi

Eksamensessay til magistergraden i filosofi
Universitetet i Oslo, høsten 1995

IV

Gunnar Gjengsets artikkel blir således å betrakte som et typisk utspill fra den «grå eminense»: dvs. den ekspertise eller forskerelite som uforstyrret kan trekke i trådene ved å ikle sine subjektive og høyst normative synspunkter et mer eller mindre ugjennomtrengelig skinn av videnskapelighet og objektivitet. At skinnet i dette tilfelle ikke var absolutt ugjennomtrengelig, håper jeg nå å ha godtgjort. Men dermed burde det også være klart at hans kronikk ikke er å forstå som filosofisk praksis. Ikke at jeg antar at dette på noen måte har vært hans intensjon, mitt poeng er bare å slå fast at artikler av denne type alltid vil kunne imøtegås av filosofiske meddelelser slik jeg har beskrevet dem i del I, dvs. meddelelser som står i forhold til et forutgående valg av metafysisk betingelse. Dette valg fikk jo som resultat at den filosoferende enten selv identifiserte seg med betingelsen eller handlet som om han hadde foretatt identifikasjonen. Et slikt valg vil alltid være et sprang ut i tomme intet, vil alltid, der det faktisk foretas, være en omvendelse i anskuelse. Og en filosof bør ha våget dette spranget før han gir seg i kast med den filosofiske praksis; i det minste bør den grunnleggende ansats for dette sprang være nøye innstudert og innøvd (som om spranget når som helst kunne utføres).

Men noen slik betingelse finnes ikke hos forfatteren av herværende artikkel, noe slikt sprang har han ikke foretatt. Og grunnen må vel være at han ikke har tilegnet seg den filosofiske innsikt som er en nødvendig betingelse både for betingelsen og spranget, iallefall gir han ikke uttrykk for tilstedeværelsen av en slik innsikt. Betingelsen er jo for Gjengset det almene: samfunnet. Men han har ikke gjort denne betingelse til en metafysisk betingelse; han har ikke gjort det almene samfunnet til konstituerende begrep! Isåfall ville han ikke argumentert for sitt syn på den måte som han her har gjort for da måtte han nemlig ha blitt «metafysiker» og ikke «politiker». Her ligger hele forskjellen mellom eksperten og generalisten, mellom forskeren og filosofen.